I år ble arrangementet arrangert av svenske Näste 2 og fant sted i Dalsland. Lørdag formiddag strømmet barnefamilier, unge og gamle nasjonalsosialister fra hele Norden til stedet. Etter å ha betalt inngangspenger og minglet en stund, ble helgen offisielt åpnet av konferansier Martin Engelin med en storslått åpningsseremoni. Flagg fra alle de nordiske landene og løveflagget ble båret ut på scenen av uniformerte aktivister til tonene av musikk.

Da musikken stoppet, tok lederen for Den nordiske motstandsbevegelsen, Fredrik Vejdeland, plass på scenen, hvor han begynte med å brenne det amerikanske flagget til publikums jubel. Etter at de brente restene av det fiendtlige flagget var blitt tydelig fotografert av organisasjonens medieteam, gikk Vejdeland over til å takke alle som hadde møtt opp. Deretter forklarte han betydningen av Nordendagene og roste alle sympatisørene som hadde valgt å komme til tross for Motstandsbevegelsens terrorklassifisering.

Organisasjonslederen benyttet også anledningen til å ønske delegasjonen av spanske kamerater fra Devenir Europeo velkommen, som hadde valgt å komme til Sverige for å besøke nettopp dette arrangementet. Bakgrunnen for besøket er det utdypede samarbeidet som Motstandsbevegelsen innledet i fjor med denne spanske nasjonalsosialistiske gruppen.

Etter dette kom konferansieren tilbake på scenen for å gå gjennom en del praktisk informasjon med deltakerne. Sikkerhetssjefen, kjøkkensjefen, funksjonærsjefen og hvem man kan kontakte i ulike situasjoner ble presentert for publikum. Til slutt gikk Engelin også gjennom dagens program, der den prestisjetunge kåringen av Årets nordmann sto for tur.

Aktiviteten på hovedscenen ble avsluttet, og publikum beveget seg til det store området der den årlige konkurransen skulle avholdes. Deltakerne ble delt inn i fire ulike lag som konkurrerte mot hverandre i fire forskjellige øvelser. I år var det tautrekking, sleggekast, sandsekkstafett og lynball som sto på programmet. Mange ganger var det svært jevnt mellom lagene, og konkurrentene bød på mye spenning foran publikum.

Etter mye kamp vant til slutt lag tre. De seks lagmedlemmene måtte nå konkurrere internt om den ærefulle tittelen Årets nordmann. Dette ble gjort gjennom en utslagsrunde med armhevinger og løping. Denne utslagsøvelsen var en intens blanding av kondisjon og styrke, der det lenge ikke var noen klar vinner. Til slutt kunne dommerne likevel kåre en vinner, som lederen for Den nordiske motstandsbevegelsen senere skulle presentere.

Samtidig som dette pågikk, ble det også arrangert noe som ble kalt Årets nordbarn. Alle barna som var til stede fikk også konkurrere i sin egen lille versjon av Årets nordmann. Barna konkurrerte stort sett i de samme øvelsene som de voksne, med noen variasjoner.

Da alle konkurransene var over, var det tid for kjøkkenteamet å servere lunsj. I år ble det servert kjøttboller, pasta og fetaost med tomatsaus. Etter lunsjen begynte stadig flere å besøke markedet som ble arrangert i nabobygningen. Her ble det solgt alt fra hjemmelaget mat til klær, musikk, bøker og håndverk til de besøkende på stedet.

I tillegg til selve markedet ble det arrangert flere andre aktiviteter for de som var interessert. Det var luftpistolskyting og øksekasting, samt en workshop om sportsfiske. I tillegg til generell artskunnskap lærte medlemmet bort hvordan man fisker med jerkbaits og jigger, og demonstrerte ulike typer sluk som passet til et bredt spekter av arter.

Det begynte å nærme seg middagstid, så arrangørene oppfordret folk til å gå tilbake til spisesalen. Etter at alle langbordene var fylt opp, begynte kjøkkenteamet å gå rundt i lokalet og servere alle gjestene. Denne gangen var det grillet biff og potetmos med rødvinssaus, og til dessert ble gjestene servert en type eplekompott.

Da middagen var ferdig, gikk alle ned til hovedscenen igjen. Fredrik Vejdeland hadde nå tatt på seg oppgaven med å presentere og dele ut pris til vinneren av Årets nordmann. Etter et øyeblikks spenning var det klart at aktivisten Lukas Lindgren fra Näste 5 hadde vunnet i år. Premien var en pen kopi av machetene som ble brukt av det tyske Luftwaffe under andre verdenskrig.

Prisutdelingen var nå over, og det var tid for Vejdeland å holde en lengre tale til deltakerne på stedet. Tilhørerne fikk en historisk gjennomgang av hvordan organisasjonen og miljøet rundt den har endret seg i løpet av de snart 30 årene Motstandsbevegelsen har eksistert. Videre ble det snakket om hvor godt organisasjonens medlemmer og aktivister har håndtert terrorklassifiseringen, og hvordan og hvorfor vi vil fortsette å kjempe og en dag oppnå seier.

Fredrik Vejdelands interessante og håpefulle tale var nå over, og Elin Reinhardt og Peter Holm inntok scenen i stedet. De gikk opp for å minne publikum om å skjenke vår avdøde kamerat Jan Hjelm en ekstra tanke. Publikum fikk vite litt mer om Hjelms liv og gjerninger og om hans siste dager. Jan selv ville imidlertid ikke at hans død skulle gjøre folk deprimerte, ifølge Elin, så umiddelbart etter at talen var over, ble Henrik Philström ønsket velkommen på scenen for litt oppløftende sang og musikk.

Da trubaduren var ferdig, var det tid for dagens siste planlagte aktivitet, da den nasjonale profilen Björn Björkqvist skulle holde tale. Ifølge publikum var han i sitt rette element og like underholdende som han har vært mange ganger før. Björkqvist tok opp ting som gamle brev fra 90-tallet og Christer Mattssons forsøk på å omvende ham. Men han snakket også om organisasjonens terrorklassifisering og hyllet både Motstandsbevegelsen og Nordendagene.

Dagen var nå slutt, og himmelen begynte å bli mørkere. Barnefamilier og enkelte andre dro hjemover, mens andre ble igjen til langt på natt og koste seg i hverandres selskap med øl og trubadur.